Ytringer

Eg er attende...

Det gjekk eit år. Litt meir faktisk. Før eg bestemte meg for å blogge att. Og no er eg der. I slikt bloggemodus. Det har skjedd mykje på dette året. Som turistsjef i ein av landets travlaste reiselivskommuner så er det klart det er travle dager. Men, det skjer aller mest i den positive enden tå pendelen. Reiselivsnæringen er meir samle enn nokon gong. Me jobber med fleire enn før, og kanskje til og med nokon vil kalle det "uvanlige koblingar" det Geilo er med på. Mulig det. Men, Norway - Home Of Skiing er i ferd med å bli ein av norsk reiselivs store suksesshistorier.  For reiseliv er først og fremst samhandling. Det er samhandling i samfunn. Små og store, som på kvar sin måte skaper det som er sjølve årsaken til at folk reiser, og då til slutt besøker uss her oppe. Sampelet bør jo då også foregå i samtid. Altså att me har samma klukke på hønde. Samme klukke og samme perspektiv. "Samfunn i samspel" er ei av dei korte og for meg lett forståelege forklaringene på ordet bærekraft. Og legg ein til natur og kultur, så har ein kommi eit godt stykke på vegen. "Samfunn i samspel med natur og kultur"

Me har jobba mykje med bærekraft i Geilo-regionen den siste tida. Svært mykje rett og slett. Me tok fatt på prosessen Bærekraftig Reisemål som er initiert og utvikla av Innovasjon Norge gjennom eit pilotarbeid der Vega, Lærdal, Trysil og Røros brøyta veg for uss andre. Eg er både stolt og glad for at me har gjort akkurat det. Fordi det betyr meir enn det veldig mange i bransjen forstår...

Fyri helgji kom brevet i frå Per Arne Tuftin og Innovasjon Norge som ynskte uss lukke te videre. Dei fyrste oppgåvene me har løyst er godkjent, og me kan ta fatt på vegen videre. Å arbeide med bærekraft i reiselivet kan ikkje bli bra om ein ikkje har med seg folk som har praktisk erfaring på alle nivå. Det er praktiske endringer og initiativ som gir resultater. Ikkje berre exel og innføring i perm. Prosessen på Geilo har med seg mange praktikere som har erfaring med det å jobbe i reiselivet. For det må ein ha. Men, kvifor era me så få som gjer dette arbeidet? 20130626-205656.jpg

Rundt uss er det no kun Svalbard som har kommi like langt, og Setesdal er på veg i stort tempo. Og eg undres jo litt, på kvifor det er slik at det er så få reisemål i verdens reinaste land som tek tak og utvikler seg til å bli enda meir bærekraftig. Ein blir nemlig aldri 100% bærekraftig, fordi ein alltid kan fobedre seg. Uten å bli alt for fagnerdete, så meiner eg at alle indikatorer ein blir målt på og dei kriterier som stilles krav til i ordningen er eit minimum tå det ein kan forvente seg av eit reiselivsland som Norge. Og på onsdag kjem MIljøvernminister Tine Sundtoft på besøk og skal åpne Prestholtrunden. Eg håper eg får 10 minutt te å forklare eit par tå dei utfordringene norsk reiseliv har, som feil departement har blitt satt til å bestemme over...

Så folkens. Her er eg. På`n att med blogging. OM det blir like godt motikji som for eit år sidan, er opp til deg og andre lesera. Eg kjem no i alle fall til å bruke bloggen min til å ventilere litt inn i mellom. Nokre gøngu stutt, og andre gøngu litt lenger.

Hemsedal er reiselivets Petter Northug Jr.

Eg trur på samarbeid i sammen med andre som trur på akkurat det. Samarbeid. La uss ta det fyrste fyrst; eg digger Petter Northug og heier på han. Han meiner eg at har tilført langrennssporten noko nytt og bra. Som figur og som artist. Til og med som langrennsløper har han antageligvis tilført noko te nokon. Langrenn kan eg ikkje, derfor litt vag der altså.

Dei fleste av uss kjenner til valga han gjort inn mot denne og kommende sesonger. Han vil stå aleine, fordi han vil bli bedre. Bestemme sjølv, og styre dagen sin sjølv. Sove lenge, spise når han vil og besøke dei han vil og gjere det han vil på fritid og trening.

Hemsedal har også tatt eit valg. Dei vil trene aleine. Halde treningsdagboka si for seg sjølv. Bruke sine eigne krefter på seg sjølv. Trur ikkje på at dei som er satt til ein lag-jobb gjer denne godt nok. Vil derfor trene aleine. Gjera som dei vil. Slik vil dei bli best i verden. Om det ikkje var slik at dei allerede var verdensmester? Alt av reiseliv går jo så det kvin etter i Hemsedal. Og les no for all del ikkje statistikk. Den er feil. Tenk deg. Me era i nærheiten tå dei beste. Tenk om me fekk være på lag med dei… Bjørn Dæhlie har vel forresten uttalt at verdensmester er ikke noe man er, men kan bli…men, nok om det!

Det er noko med den trønderske sjøltilliten. Den er fargerik og kan skremme litt inn i mellom. Petter Northug kler den godt. Han snakker jo tross alt dialekten, og fremfører den med trøndersk overbevisning. At Hemsedal gjer det samme er kanskje ikkje fullt så sjarmerende. Men, du verden. Når er ein er best i klassen, så kvifor ikkje si det som det er? At dei i tillegg velger å stå aleine, i alle fall ikkje innrette seg etter resten av laget, vitner jo om at dei har ein plan om korleis dei skal fortsette å være best også i framtida.

Og det er fleire som trur på dette: I Hallingdølen for ei tid tilbake kunne me lesa:

– Hemsedal er i reiselivssamanheng ei veldig sterk merkevare i forhold til Hallingdal. I tillegg har Hemsedal ein velfungerande og god marknadsorganisasjon, velfungerande bookingløysingar og misunningsverdig bra organisering av fellesgode. HTTL sin status er eineståande i forhold til resten av Hallingdal, skriv rådmannen i saksutgreiinga. Sitat slutt.

Er det slik at det er heile laget som har prestert, eller har dei ekstra gode krefter ein eller annan plass i organiseringen sin? For det har vært ei god støtte for Petter med utenlandsk festdrykk som sponsor og eigen bilavtale. Då får ein handlingsrom. Og det er ein fordel for Hemsedal at ein har i millionvis å bruke som ein vil, fordi ein har solide sponsorer frå utlandet. Som i enkelte tilfeller heier på Hemsedal, og i andre tilfeller heier på noko anna. Hemsedal er som du veit på det Skandinaviske Elitelaget i reiseliv. Ein eigen liga, rett og slett.

Kva skal ein så med eit lag og støtteapparat rundt seg? Vel, det gir visse muligheter til å satse og bli god på fleire ting. Rekrutering, motivering, sikkerhetsnett, dialogpartnere og dyrking av identitet. Det er mange gode ting med å være på lag med nokon. Spesielt når dei andre på laget vil det samme, driv med det samme og har samme mål.

Eg ynskjer Petter Northug til lykke med årets sesong. Han kjem til å kunne bli ein historisk mann som satsa aleine istedenfor å være på verdens beste lag. Om han mislykkes, så blir det kanskje ikkje så kjekt. Eg gleder meg uansett til stafetten. For der ser ein kva samarbeid betyr i praksis. Og Petter har jo sagt det fleire gonger; det er seieren i lag med dei andre på «laget» som virkelig smaker godt. Ja, for Petter får vel lov til å gå sjarmøretappen, uansett om han er på laget eller klarer alt sjølv?

Pål K. Medhus Lagspiller og Landsbyskald

20130626-205656.jpg

Ja vel, Hr. Nærings- og handelsminister

Eit spørsmål til deg, Nærings- og handelsminister Trond Giske: Kjem det ein konkret handlingsplan der me ser nye konkrete tiltak som skal iverksettes slik at me for eksempel skal kunne nå målet om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen?

Eg og mi bedrift har gjort mange feil. Tryna, og reist uss opp att. Tapt penger. Blitt lurt. Stanga, og prøvd igjen. Ei av våre aller sterkaste evner er å ikkje gi opp på svarte dager. Tanken har kanskje til og med slått ned i uss. Å tenke er bra. Det er jo på sett og vis eit bevis på at ein er. Men, i banken kjem ein ikkje langt med berre tanken. For meg handler det om å gjere noko med dei tankene som kjem og dukkar opp. I praksis, altså. Utvikling vil mange si. Eg sier bærekraftig utvikling. Og med det meiner eg blant annet dette:

Handlingskraft i gjerningsøyeblikket. Det å ha evnen til å gjere ein tanke om til verdiskaping. Og for uss er ei bærekraftig verdiskaping eit være eller ikkje være.

Gjennomføringskompetanse. Det å benytte dei riktige verktøya, kjenne dei rette folka og tru på dei viktige tinga rundt uss. Med dette følgjer også muligheten til å bedrive samfunnsengasjement. Her følgjer kanskje til og med ordet langsiktighet med på lasset.

Værekraft. Det å tåle å høyre at ein er litt rar. Litt annerledes, ja til og med litt komersiell. Ta betalt for det andre ikkje ei gong er kry av at dei kan. Det å være den ein er og tru på det. Formidling av kulturarv, er eit eksempel på fornuftig værekraft.

Høve Støtt Hallingdal er etter sigende ei svært etterspurt mentorbedrift. Kvifor det? Eg trur noko av årsaken er at med villig deler alt me har lært uss gjennom mykje feiling. Me er ingen mønsterbedrift, på grunn av at me ikkje har noko fast mønster. For oss er det utruleg viktig at me opprettheldt ein sterk grad av dynamiske evner, klarer å snu uss etter markedsvindene og ta nokre rå-sjanser inn i mellom. Slik sett er me kanskje ei bedrift som etterlet uss eit mønster. Eit mønster det kan vær fornuftig å studere litt. Og lurer du på noko om dette mønsteret, eller på korleis me har gjort det, så deler me alt me kan. Alt!

Vår kunnskap er ingenting verdt før den er delt med andre. Så er det slik st det er eg som står på scena og delermest. Eg har eit eineste ynskje, ikkje kall meg konsulent. Det er for enkelt, eller for komplisert. Konsulenter er ofte høgt utdanna. Eg har fagbrev som kokk, skapt Høve Støtt Hallingdal og har gjort Opplevelsesøkonomiteoriene om til praksis, på norsk. E er i ukentlig dialog med dei som fastsatte begrepet og er i så måte ein av dei oppdaterte på området. Men, høgt utdanna er å ta i... Kall meg gjerne mentor, inspirator, unik, sær eller flink. Det likar eg godt. Og det kan eg i tillegg forstå innhaldet i.

Så skal me i Høve Støtt Hallingdal altså sørge for at fleire blir inspirert og tar tak i egen bedrift, q gjennom å være mentorbedrift. Akkurat no er det 4 bedrifter som bruker uss som mentorbedrift, og det er fleire på veg inn.

Eit spørsmål ein kanskje stiller seg, er om det kan bli for mykje Høve Støtt? Kan vår iver, vår kunnskap og vårt engasjement på nokon måte være skaldelig for norsk reiseliv? Berre ein tanke.

Men, som sagt. I banken kjem du ikkje langt med berre tanken.

I Hol Nasjonalparkkommune kan den politiske framtida beskrives med to ord: Mari og Even.

Det har nettopp vøri valg og godt er det. Kommunen min trengte litt nytt politisk pågangsmot og litt oppdtaterte haldningar på ulike områder. Dei ulike politiske partia i Hol presenterte for ikkje so lenge sea sine lister for valget 2011. For meg er det mange spørsmål ved desse listene. Blant anna kan eg ikkje fatte og begripe at Senterpartiet på det nærmaste utelukka sin eigen politiske slugger. Spesielt ikkje når antallet i kommunestyret i tillegg skulle nedjusterast i 2011. Nok om det. Senterpartiet vil nok via omvegar både bli lytta til og respektert som det tredje største partiet i Hol kommune.

For meg er det i alle fall utruleg gledeleg å sjå at det endeleg er unge vaksne på dei listene som har fått oppsluttning. At det er unge folk på desse listene, trur eg i seg sjølv er ei av forklaringen på det gode valresultatet. Og eg er utruleg stolt av at eg kjenner desse to representantene, og ser heilt klart at desse i kraft av deg sjølv vil bidra til utvikling, nye syn, ny kunnskap,andre erfaringer og mykje ungt engasjement i kommunestyresalen. Mari og Even er begge personer som påvirker og bidrar i alle sine omgivelser. La uss no inderlig håpe at Mari si Arbeiderpartigruppe og Even si Høgregruppe gir plass og ryddar vekk det politiske grumset. Kva eg meiner med det? Eg meiner at det netopp har vøri valg, og at det er tid for å starte med nye krefter.

Det har i ei årrekke vorte gjort utruleg mykje godt i Hol kommune. I samhandling myljo dei ulike partia. Og det er altså stor forskjell på sameksistens og på samhandling. Eg tur at dei unge representantene vil kreve samhandling. Energi! Engasjement i ein retning som er til det gode for dei innebyggerane som bur i kommunen. Så kjære dikkon som er litt eldre og bærer på politisk erfaring; La Even og Mari få spelerom. Dei representerer ein særdeles viktig del av våre innebyggere. Dei tenkjer nytt og er modige i valg og holdning. La dei vekse og la dei få spelerom.

Og til deg, Even og til deg, Mari! Eg er utruleg glad for at dikkon har tikji på dikkon dette ansvaret som politiske representanter og representonkler for uss unge i Hol Nasjonalparkkommune. For eg føler meg ung nok til å bli overmåtelig glad og stolt, når dikkon stiller til valg. Og er det noko eg kan bidra med, eller noko eg lurer på, så håper eg at me kan snakke i lag og sammen være med å bidra. Det kunne jo hende at me kunne knekke ei nøtt eller to. I alle fall: lykke te som folkevalgt i ein av landets beste kommuner. Akkurat det, gir både forpliktelser og muligheter.

Me snakkast! Helsing Pål

20110913-205520.jpg
Icemusivfestival på Geilo er avhengig av Even. Her i intervju med ABC News i januar.

20110913-205616.jpg
Mari er vertskap i Geilo Nasjonalparklandsby om vinteren. Engasjement er stikkordet!

Om det å felle ei tåre...

Ål fekk endeleg takka sine kjære i Hellbillies her om dagen. Det vart ein hyllest te karadn som jo har betydd mykje for Ål.Men, ikkje berre det. Heile Hallingdal har mykje å takke desse karadn for. Og Hellbillies har heilt sikkert mykje dei ville takke uss i Hallingdal for også. Eller det vil si. Det har dei vel ratt gjort i ein 20 års periode det... Her kjem i alle fall mi lille historie.

Mi eiga tru Tå personlig overbevisning har eg i vaksen alder halde meg til Hellbillies religionen. Dei lune, ærlege og underfundige historiene som blir fortalt gjennom geniale musikalske kromspring. Eg har vore fan heilt sea den dagen verden høyrte om Hellbillies for alle fyrste gong, nemleg på Radio Hallingdal. Det var der dei fyrste strofene song ut på eteren i si tid. Men, det visste dikkon vel? At eg sjølv var trommis og såg opp til alle som spelte betre enn meg sjølv, gjorde ikkje saken enklare. Altså, det vart ikkje lettare å gje slepp på godfølelsen. For det svinga tå Hellbillies. Det har det gjort sea dag ein.

Den aller fyrste...

So har det altså gått 20 år. Eg var seksten år då karadn slo gjennom, og Sylspente Boots var det aller fyrste kasettbandet eg spelte på stereon i nyetraktoren til far min, som eg disponerte på den tida. Ja, ikkji slik altså. Far min lot meg låne den. For det meste.

Om det å felle ei tåre Hellbillies har betydd ein forskjell i livet mitt. Dei har gjort at eg har kunne fortsetta å være stolt tå dialekte mi. Ja, eg trur så sannelig at dei er ein medvirkande årsak te at eg i si tid vågde å kalle Høve Støtt for Høve Støtt. Men, ikkje berre som inspirator ko gjeldt språk. Også musikalsk. Eg får frysningar på ryggen i pur glede då eg høyre låta som e skrivi tå Hellbillies. Så har eg kanskje vøri heldigare enn dei fleste. Eg fekk nemleg lov te å arbeide sammen med gjengen på slutten av 90 tallet. Det va meir enn trivelig. Ein fantastisk hjertelig gjeng. Humor, humør, profesjonalitet, generøsitet, engasjement, audmjkukheit og stoltheit. Verdier eg prøvde å adobtere og gjere om til mine på mitt vis, då eg nokre år seinare skulle klare meg sjølv.

Det vart derfor spesielt sterkt for meg då eg opplevde to av mine alle største helta i frå ungdommen spela på samme scene på Ål Kulturhus. Stein Torleif og Lars Håvard. Eg innrømmer med ei gøng at det kom ei gledeståre då. Akkurat som då det litt seinare i programmet var klart for overlevering av Den finaste e veit til neste generasjon Hellbillies entusiaster. Ispedd ein dæsj kjente og halvkjente nordmenn som på kvar sin måte hylle Hellbillies. MItt Hellbillies. Og ditt. Kjære, Bjørn Gunnar, Lars Håvard, Arne, Arne, Aslag og Lars Christian. Tusen hjertelig takk!

www.hellbillies.com

Viljen, makten og æra!

Sammen med våre egne, Ivar Arne Lid og Rasmus Sandnes. Ivar Arne og Rasmus fortener ein personlig takk frå kvar enkelt av dikkon som vil, har tenkt på eller vurerer å bu her i framtida. I Hallingdal som region. Ja, for det er så viktig dette er. For at Hallingdal i framtida skal bli vurdert som interessant av tilflyttere, investorer og turister, er det avgjerande at dette prosjektet lykkes. For at prosjektet skal lykkes, må DU engasjere deg.

Kreativ, eventyrlig, historisk og hemningsløs?

Hva tenker du når du leser disse 4 ordene? Kreativ, evetyrlig, historisk og hemningsløs. Tenker du på Stjørdalen, Verdalen, Grong, Oppdal, Namsos, Steinkjer og andre sentrale punkt i Trøndelagsfylkene? Eller tenker du på opplevelsesprodukter som Stokkøya, Den Gylne Omvei, RockCity, Rockheim, Stiklastadir, Namskogan Familiepark, BasilikumTo rom & Kjøkken, Røros eller Låvely?

Kreativt, eventyrlig, historisk og hemningsløst?

Det som er utgangspunktet er at du skal tenke på alt dette når du hører ordene kreativ, eventyrlig, historisk og hemningsløs. Trøndelag har det siste halve året jobbet inn disse ordene i sine 2 fylkler. Og gjett om det er spennende da? Jeg er så heldig at jeg har fått jobbe med denne delen av landet en del i det siste. Og jeg må  nok innrømme at jeg har store forventninger til denne delen av reiselivsnorge. Og ikke minst til innholdet i reiselivsproduktet.

For det er der kampen kommer til å stå. På innholdet. Det er supert med kosmetikk og logistikk, men uten at det fokuseree skikkelig på innhold i opplevelsesproduktetene, kommer det mest sannsynlig ikke til å komme flere gjester.

Opplevelsesøkonomi er et av disse verktøyene. Det kan nok tenkes at det er flere i landet som bør gjøre som Trøndelag, og fokusere på dette feltet. Jeg vil i alle fall bli overrasket om Trøndelag ikke vil ha positiv utvikling i det nærmeste fremtid, OG fremover i tid...

Noe av styrken til Trøndelag ligger i at NHO Reiseliv og Trøndelag Reiseliv og næringen snakker sammen...

Min generasjon turister vil ha ferskvare!

”Ein skulle nesten tru at alle innen politikk og reiseliv iHallingdal er stappmette, rike nok og ferdige med jobben sin”

Eg må nok ærleg innrømme, at eg er litt overraska over kor få sentrale personar i Hallingdal som har uttala seg til Hallingdølen i forbindelse med ei felles satsing rundt Hallingdal som reisemål. Og ja, ikkje berre overraska men, rett og slett litt lei meg. Eg trudde virkelig eg budde i ein tå dei regionan i Norge med offensive og framoverlente ordførera og reiselivsfolk. At Thorbjørn Rustberggard er enig og helsar dette velkommen er ikkje so rart. Eg har meir enn ei gøng henta inspirasjon i frå motet og viljen hans. Men at det skulle bi so dørgende stille frå resten, skremmer meg. Har eg grunn til å være redd?

For eg vil leva tå turisme. Eg vil tene pengadn mine på å skape opplevelsa for gjesti og fastbuande som kjem hit og vil oppleve. Eg vil gje noko attende te dei som legg turen, ferien, konferransen, besøket, jubileumet eller brullupet sitt hit te Hallingdal. Og eg vil at min sønn også skal ha moglegheit til å utdanne seg te det han vil, og få lov til å skape opplevelsa for gjester, om det er det han vil. 

Men kjære du som ikkje les dette! Då må det jaddi skje noko no. For Hallingdal er ei ferskvare. Den som ikkje har fått beskjeden i frå kontofonen sin i banken om at ”kontoen er full”, han bør lese vidare. For eg har eit forslag.

I og med at Hallingdal er ei ferskvare, er det no på tide å sjå te at det blir vekst. At det tilføres nok energi og lyse idear, og at dei som kan behandle ferksvaru slepp te. Eg er klar over at mange i dalen er glad i hermetikk og konservering, og eg er heilt enig i at det me haustar av ei ferskvare godt kan hermetiserast og takast vare på i hyllun. For eksempel eit merkevarenavn nokon har smakt på over tid. Men det er hermetikk. Noko endeleg og gitt. Folk vil ha ferksvaru! Gjesti vil ikkje veta alt på forhånd. Dei vil ha opplevelser, spenning, forventning og overraskelser. Det får du sjelden ved å åpne ein boks med hermetikk. I alle fall når det står på etiketten kva som er inni, og når den vart pakka. 

Dette er ei ferskvare...

Min generasjon turistar vil ha ferskvare. Og heldigvis er Hallingdal ei ferskvare i sitt beste velgående. Og den er slettes ikkje dårlegare enn andre. Den er til og med slik innretta i frå naturens side at den ber frukter året rundt.Heile Hallingdal sydar av spennande tilbod heile året. Det finnes dei som har stelt bedre med sin del ta Hallingdal enn andre, og andre som har plani. Det dukka opp den eine geniale ideen etter den andre. Men, som du sikkert veit; Det var ingen komponenter i glødelampa til Thomas Edison i 1879 som var nye. Faktisk var alle kjente frå før. Det var kombinasjonen av komponentene som var det unike. Så la uss sjå kva som skjer om du sett sammen Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Hol til ein ny komponent. 

Kjære, ein eller annan politiker som har fått tillitt på eit eller anna tidspunkt. Kan nokon få pennen ut i frå øyrekorken å invitere te ein sabbent og samlande møte der me finn ut korleis me skal håndtere ferskvara Hallingdal? Mitt telefonnummer er 97 53 43 33, dersom du treng ein ordstyrar. Me pratast?

Gjøvik vil lykkes!

Det som er så vidunderlig, er at jeg skal få lov til å jobbe med mange firmaer i denne regionen til høsten. Utrolig spennende kunde som skal kline til med Opplevelsesøkonomi i praksis, på en helt ny måte. Ikke gjort i Norge før! Jeg er utrolig stolt av å være leverandør! Se opp for Gjøvikregionen, folkens.

Fordi bærekraftig reiseliv er eneste alternativ?

Jeg er brennende opptatt av dette med at flere forstår hva det vil si å være godkjent Norsk Økoturismebedrift. Mitt engasjement er ikke unikt. Det er mange med meg som akkurat i dag, akkurat nå tar tak i egne bedrifter, tar initiativ og viser en holdning og vilje til fokus på kutlur, miljø, natur og samfunn. En vilje til å oppføre seg bærekraftig og tilby de virkelig gode opplevelsene.

Gratulerer, Sorrisniva!

Etter en utrolig flott kveld i Oslo Konserthus er det klart. Sorrisniva i Alta, som ligger i Finnmark, er vinner av Årets Reiselivspris 2009. Gratulerer så mye med det. Sorrisniva har 10 års jubileum i år, som reiselivsbedrift. De tilbyr gode opplevelser i et spennende og vakkert stykke Norge. De sysselsetter mange av de som bor og jobber i lokalsamfunnet, og er dyktige i det å tenke nytt. Hos Innovasjon Norge, kan vi lese: 

Reiselivsprisen ble delt ut for tredje gang i år og skal inspirere til innovasjon i reiselivsnæringen. ’Sorrisniva vant fordi de har klart å tenke nytt og ta i bruk naturen og kompetansen som finnes i nærmiljøet til å skape attraktive helårige opplevelser’, sier Reiselivsdirektør Per Arne Tuftin, som delte ut prisen under Skaperkraft.

Et viktig fyrtårn

Sorrisniva tilbyr alt fra lavvo leir og elvebåtturer, til måltider basert på lokale menyer i restaurant Laksestua. Bedriften bygger og drifter Sorrisniva Igloo Hotel, og ishotellet har blitt et viktig fyrtårn for Alta og regionen rundt. Ishotellet bidrar hver vinter til at en rekke turister fra inn- og utland besøker Alta, og 2009 markerer 10-års jubileet til hotellet.

I sin vurdering legger juryen vekt på at Sorrisniva er nytenkende. Sorrisniva har blitt et viktig fyrtårn for regionen. Gjennom å tenke nytt og satse på kvalitet i alle ledd har de markert seg som en sterk aktør i lokalsamfunnet. De har klart å ta i bruk naturen samt kompetansen som finnes i nærmiljøet. Slik har de skapt både gode opplevelser og arbeidsplasser.

Åmot Gard og vi i Høve Støtt var også nominert til denne prisen. Vi synes det er ganske så tøft, og er stolte av det!

Så da er det bare til å brette opp skjorteermene, og fortsette å være tro mot våre ideer. Vi i Høve Støtt vil fortsette å skape bærekraftig reiseliv i vår Nasjonalparkkommune Hol. Nå skal det jobbes videre inn mot det som tegner å bli den beste vintersesongen noensinne. Og tro oss! Det er nå enda større sjanse for at du og din bedrift vil komme i kontakt med oss. Velge oss til å skape meningsfylte opplevelser for deg og dine.

Det er bare å bestille togbilletter, sette seg på toget og så kan du være sikker på en ting; Høve Støtt fikser alt du har tenkt på, lyst til å gjøre og bare oppleve, når du er på fjellet.

At vi ble nominert til Reiselivsprisen 2009, vitner om at du har noe å glede deg til!

Geilo neste?

Den siste tiden har jeg reist Norge rundt og fått lov til å være med i utviklingen av reiselivsprodukter. Ja, hele små samfunn har jeg blitt kjent med. Overalt hvor jeg har vært, er det alltid ett bygg som alle snakker om, ler av og ikke vil identifisere seg med. Det er et problem for de aller fleste. Trenger vi på Geilo et slikt bygg til? Har vi ikke nok av de bygningene?

Tøff - tøffere - tøffest

NSB - ein viktig aktør i Hallingdal! Eg les på ulike nyhets-kanaler i Hallingdal at 100-års markeringa av Bergensbanen har vore ei vellukka affære i heile Hallingdal. Flotte bilder i frå nesten heile Hallingdal er å finne på nettet. Folk har møtt opp. Publikum og reisende har kommet i hopetall. Men for kva? For å oppleve noko annerledes!

Og tenk om. Tenk om Hallingdal, Bergensbanen, destiansjoner langs Bergensbanen og Finse kunne samlast. Tatt denne tanken heilt ut! Engasjert folk, satt opp budsjetter og dundra til med ukentlig avgang fra Oslo til Finse! Dei fleste tunnelane ned frå fjellet er ei litt større utfordring, men i alle fall Oslo – Finse! Med for eksempel overnatting på Geilo. Dagstur til Finse med omvisning og kyndig veileding på museet for dei som ville det. Andre dagsturer kunne være Flåm, med banen heim att te Geilo. Eller Eidfjord, med stopp ved Vøringsfossen. Tilbake til Geilo og ein fabelaktiv kveldstur tilbake til Oslo.

Ikkje mulig? Å jo da! Det aller meste er mulig. Det er til og med heilt sannsynlig at du kunne blitt tatt riktig betalt for ein slik tur, samtidig som du tilførte regionen nye gjester. Og så kunne det væra opp til dei ulike destinasjonene kva som skulle skje på dei ulike stadene. Folk kunne jo gå av der dei ville, må vite! ”2009 vart det året Bergensbanen begynte å tenke nytt”! Orientekspressen er nevnt. Raumabanen er eit anna eksempel. Over heile verda finnes gode eksempler på at dette med tog, og togtrafikk er svært interessant. For mange. Svært mange.

Kvar lurdag sumaren 2010?

Skulle kanskje Regionrådet i Hallingdal innkalla til idedugnad og kikke litt på korleis dette kunne sett ut på ein kalender? Me kan sjå på budsjetter og så kanskje med kan få til ei virkelig flott togsatsing i regionen?

I følge B. Joseph Pine II som har skrivi svært mykje litteratur om opplevelsesøkonomi, er Bergensbanen den togstrekningen i Europa som har gjort minst med sitt potensial.

Det kunne vore interessant og komma sammen og sjå på moglegheitene rundt dette. Eg stiller!

Vertskapsrolle? Finnes det der du bor?

Som reiselivsaktør i ein av landets viktigaste regioner, Hallingdal, er det viktig å halde seg oppdatert og fokusert på trendane i reiselivet, endringar i marknaden og alt det der som står i avisu som blir trykt i Oslo. Som forholdsvis ung gründar, har eg lært meg å høyre på folk som har kunnskap og lytte spesielt til dei som er audmjuke og deler sin kunnskap med andre.