bærekraft

Samfunn i samspel

Samfunn i samspel

Det er i desse dagar me med stor glede har motteke brev frå Innovasjon Norge om at me er godkjent for fyrste del i arbeidet med å motta merket for eit Bærekraftig reisemål. No startar den verkelege jobben der me skal finstemme alle dei ulike instrumenta i det store ensemblet. Me skal finne tonearten og vere kreative innanfor denne. For det er nemleg fullt mogleg. Å «jazze» seg litt, gjer at ein ofte blir sett på som både interessant og smart.

1 måned som turistsjef var nok!

Altså: Eg har gjort mykje og mangt. Virkelig storkost meg har eg. Så no blir det spennende i fortsettelsen. Det er utruleg mykje som kan jobbes med og mange prosjekt som skal startes og holdes framdrift på

22. august vart heilt spesiell. Igjen.

22. august vil alltid stå for meg som ein helt spesiell dato. For meg er det på denne datoen at dei virkelige store valga har vørti tikji. Og i år skjedde det igjen. I 2008 vart eg far for fyrste gong den 22. august. Den største dagen i livet. Det året var Høve Støtt og eg i dytten. Me var framleis på ei god bølge av folk som ville til fjells for å gjera reiselivsnæringen mett. På det tidspunktet var selskapet 4 år gamalt. Ingen alder for eit selskap kanskje, men uansett i vital forfatning og med høge ambisjonar. Det var likevel noko som skjedde med og i meg den 22. august i 2008. Perspektivet. Fokuset. Måten å tenkje på. Entrepenøren i meg hadde godt av fokusendring. Gründeren i meg hadde godt sv å sjå eit nytt skaperverk bli til. Stabeistet i meg hadde godt av konkurranse. Motivatoren og mentoren i meg hadde godt av påfyll. Og alt dette fekk eg, og benytta meg av i fulle drag. Derfor skjedde det mykje i meg. Ei endring som skulle vise seg å ta skikkelig fart 4 år seinare. For det måtte ein 4 åring til for at eg skulle forstå alvoret og ta viktige og riktige verdivalg.

Å skape ei reiselivsbedrift med Høve Støtt Hallingdal sitt format er tidkrevande. Det er mange ting ein må prioritere, og då er det alltid noko som får mindre. For meg har det alltid vore knytta bevisste valg til dei tinga som har skjedd, blitt utvikla og satt i gang i regi av opplevelsesprodusenten Høve Støtt Hallingdal. Nokon vil kanskje til og med bli overraska over kor grundig ein del av dette er jobba med og forankra i dei verdiene firmaet er tufta på. Hug, leik og alvor var, er og kjem til å være dei 3 orda som kjennetegner og diver Høve Støtt Hallingdal videre. Og alt med bærekraftprinsippene som premiss. I praksis og på orntlig.

Det har vøri ei fantastisk reise. Ei reise eg heilt i starten ynskte at skulle ta den retningen den no har tikji. I nokre medier kan ein lese om at det oppleves som dramatisk og overraskende at eg no har solgt livsverket og skal ta fatt på ei ny reise. Dette har eg planlagt i snart 10 år. Når moglegheiten no kom i heimbygda, var eg aldri i tvil. Eg ville bli Turistsjef, og eg gjekk tungt inn og grundig til verks. Og eg fekk jobben. Den 22. august 2012 skreiv eg under på kontrakta med Hol Kommune. Det var noko som skjedde med og i meg den 22. august i år. Perspektivet. Fokuset. Måten å tenkje på. Entrepenøren i meg har framleis godt av fokusendring. Gründeren i meg har alltid godt av å sjå eit nytt skaperverk bli til. Stabeistet i meg har godt av konkurranse. Motivatoren og mentorering i meg har behov for påfyll.

Det er 3 forhold som vil gi meg alt dette. Ein fornøgd 4 åring og ei lita tulle på 1 år, som får meir tid med pappaen sin. Eit bærekraftig (levedyktig)'Høve Støtt Hallingdal med 3 forrykende medarbeidere, deriblant kjeringji, som bedriv hug, leik og alvor. Og ein reiselivskommune som tenkjer samhandling, vertskap, og produktutvikling. Og alt med bærekraftprinsippene som premiss. I praksis og på orntlig. Det er dette + full støtte hjå mine næraste, som ligg til grunn for at eg no har tikji dei verdivalga eg har tikji.

Pål Knutsson Medhus Landsbyskald

20120823-081200.jpg

Eg og mi bedrift har gjort mange feil. Tryna, og reist uss opp att. Tapt penger. Blitt lurt. Stanga, og prøvd igjen. Ei av våre aller sterkaste evner er å ikkje gi opp på svarte dager. Tanken har kanskje til og med slått ned i uss. Å tenke er bra. Det er jo på sett og vis eit bevis på at ein er. Men, i banken kjem ein ikkje langt med berre tanken. For meg handler det om å gjere noko med dei tankene som kjem og dukkar opp. I praksis, altså. Utvikling vil mange si. Eg sier bærekraftig utvikling. Og med det meiner eg blant annet dette:

Handlingskraft i gjerningsøyeblikket. Det å ha evnen til å gjere ein tanke om til verdiskaping. Og for uss er ei bærekraftig verdiskaping eit være eller ikkje være.

Gjennomføringskompetanse. Det å benytte dei riktige verktøya, kjenne dei rette folka og tru på dei viktige tinga rundt uss. Med dette følgjer også muligheten til å bedrive samfunnsengasjement. Her følgjer kanskje til og med ordet langsiktighet med på lasset.

Værekraft. Det å tåle å høyre at ein er litt rar. Litt annerledes, ja til og med litt komersiell. Ta betalt for det andre ikkje ei gong er kry av at dei kan. Det å være den ein er og tru på det. Formidling av kulturarv, er eit eksempel på fornuftig værekraft.

Høve Støtt Hallingdal er etter sigende ei svært etterspurt mentorbedrift. Kvifor det? Eg trur noko av årsaken er at med villig deler alt me har lært uss gjennom mykje feiling. Me er ingen mønsterbedrift, på grunn av at me ikkje har noko fast mønster. For oss er det utruleg viktig at me opprettheldt ein sterk grad av dynamiske evner, klarer å snu uss etter markedsvindene og ta nokre rå-sjanser inn i mellom. Slik sett er me kanskje ei bedrift som etterlet uss eit mønster. Eit mønster det kan vær fornuftig å studere litt. Og lurer du på noko om dette mønsteret, eller på korleis me har gjort det, så deler me alt me kan. Alt!

Vår kunnskap er ingenting verdt før den er delt med andre. Så er det slik st det er eg som står på scena og delermest. Eg har eit eineste ynskje, ikkje kall meg konsulent. Det er for enkelt, eller for komplisert. Konsulenter er ofte høgt utdanna. Eg har fagbrev som kokk, skapt Høve Støtt Hallingdal og har gjort Opplevelsesøkonomiteoriene om til praksis, på norsk. E er i ukentlig dialog med dei som fastsatte begrepet og er i så måte ein av dei oppdaterte på området. Men, høgt utdanna er å ta i... Kall meg gjerne mentor, inspirator, unik, sær eller flink. Det likar eg godt. Og det kan eg i tillegg forstå innhaldet i.

Så skal me i Høve Støtt Hallingdal altså sørge for at fleire blir inspirert og tar tak i egen bedrift, q gjennom å være mentorbedrift. Akkurat no er det 4 bedrifter som bruker uss som mentorbedrift, og det er fleire på veg inn.

Eit spørsmål ein kanskje stiller seg, er om det kan bli for mykje Høve Støtt? Kan vår iver, vår kunnskap og vårt engasjement på nokon måte være skaldelig for norsk reiseliv? Berre ein tanke.

Men, som sagt. I banken kjem du ikkje langt med berre tanken.

Fortjent oppmerksomhet. Nå er det snart din tur!

Og det som er så utrolig digg, er at det nå er fornuften og viljen til å oppføre seg orntlig som hedres. For bærekraft handler jo også om det. Bærekraftprinsippene får deg til å tenke gjennom hva du driver med og på hvilken måte du utfører dette på. Det kommer til å bli mye morsommere for alle, dersom vi klarer å bli gode på bærekraftig reiseliv også i praksis.

Mental tatovering +

Eg har dessuten kjent det på kroppen. Reint emosjonelt, altså. Dessuten har dei 2 siste dagan endra meg for livet.