Musikk

Om det å felle ei tåre...

Ål fekk endeleg takka sine kjære i Hellbillies her om dagen. Det vart ein hyllest te karadn som jo har betydd mykje for Ål.Men, ikkje berre det. Heile Hallingdal har mykje å takke desse karadn for. Og Hellbillies har heilt sikkert mykje dei ville takke uss i Hallingdal for også. Eller det vil si. Det har dei vel ratt gjort i ein 20 års periode det... Her kjem i alle fall mi lille historie.

Mi eiga tru Tå personlig overbevisning har eg i vaksen alder halde meg til Hellbillies religionen. Dei lune, ærlege og underfundige historiene som blir fortalt gjennom geniale musikalske kromspring. Eg har vore fan heilt sea den dagen verden høyrte om Hellbillies for alle fyrste gong, nemleg på Radio Hallingdal. Det var der dei fyrste strofene song ut på eteren i si tid. Men, det visste dikkon vel? At eg sjølv var trommis og såg opp til alle som spelte betre enn meg sjølv, gjorde ikkje saken enklare. Altså, det vart ikkje lettare å gje slepp på godfølelsen. For det svinga tå Hellbillies. Det har det gjort sea dag ein.

Den aller fyrste...

So har det altså gått 20 år. Eg var seksten år då karadn slo gjennom, og Sylspente Boots var det aller fyrste kasettbandet eg spelte på stereon i nyetraktoren til far min, som eg disponerte på den tida. Ja, ikkji slik altså. Far min lot meg låne den. For det meste.

Om det å felle ei tåre Hellbillies har betydd ein forskjell i livet mitt. Dei har gjort at eg har kunne fortsetta å være stolt tå dialekte mi. Ja, eg trur så sannelig at dei er ein medvirkande årsak te at eg i si tid vågde å kalle Høve Støtt for Høve Støtt. Men, ikkje berre som inspirator ko gjeldt språk. Også musikalsk. Eg får frysningar på ryggen i pur glede då eg høyre låta som e skrivi tå Hellbillies. Så har eg kanskje vøri heldigare enn dei fleste. Eg fekk nemleg lov te å arbeide sammen med gjengen på slutten av 90 tallet. Det va meir enn trivelig. Ein fantastisk hjertelig gjeng. Humor, humør, profesjonalitet, generøsitet, engasjement, audmjkukheit og stoltheit. Verdier eg prøvde å adobtere og gjere om til mine på mitt vis, då eg nokre år seinare skulle klare meg sjølv.

Det vart derfor spesielt sterkt for meg då eg opplevde to av mine alle største helta i frå ungdommen spela på samme scene på Ål Kulturhus. Stein Torleif og Lars Håvard. Eg innrømmer med ei gøng at det kom ei gledeståre då. Akkurat som då det litt seinare i programmet var klart for overlevering av Den finaste e veit til neste generasjon Hellbillies entusiaster. Ispedd ein dæsj kjente og halvkjente nordmenn som på kvar sin måte hylle Hellbillies. MItt Hellbillies. Og ditt. Kjære, Bjørn Gunnar, Lars Håvard, Arne, Arne, Aslag og Lars Christian. Tusen hjertelig takk!

www.hellbillies.com

Museum og kulturminner som motor i reisleivet??

Konferansen tar opp temaet, eg er på plass og er veldig spent på kva dei ulike skal si. For etterpå er det klart for å gjøre litt. Reise heim å sette ut i live det som er viktig for at det blir skapt meir. Verdiskaping foregår nemlig ikkje inne i konferansesaler, men ute i bedrifter, der folk er... Jeg gleder meg til denne dagen på Maihaugen.

Min generasjon turister vil ha ferskvare!

”Ein skulle nesten tru at alle innen politikk og reiseliv iHallingdal er stappmette, rike nok og ferdige med jobben sin”

Eg må nok ærleg innrømme, at eg er litt overraska over kor få sentrale personar i Hallingdal som har uttala seg til Hallingdølen i forbindelse med ei felles satsing rundt Hallingdal som reisemål. Og ja, ikkje berre overraska men, rett og slett litt lei meg. Eg trudde virkelig eg budde i ein tå dei regionan i Norge med offensive og framoverlente ordførera og reiselivsfolk. At Thorbjørn Rustberggard er enig og helsar dette velkommen er ikkje so rart. Eg har meir enn ei gøng henta inspirasjon i frå motet og viljen hans. Men at det skulle bi so dørgende stille frå resten, skremmer meg. Har eg grunn til å være redd?

For eg vil leva tå turisme. Eg vil tene pengadn mine på å skape opplevelsa for gjesti og fastbuande som kjem hit og vil oppleve. Eg vil gje noko attende te dei som legg turen, ferien, konferransen, besøket, jubileumet eller brullupet sitt hit te Hallingdal. Og eg vil at min sønn også skal ha moglegheit til å utdanne seg te det han vil, og få lov til å skape opplevelsa for gjester, om det er det han vil. 

Men kjære du som ikkje les dette! Då må det jaddi skje noko no. For Hallingdal er ei ferskvare. Den som ikkje har fått beskjeden i frå kontofonen sin i banken om at ”kontoen er full”, han bør lese vidare. For eg har eit forslag.

I og med at Hallingdal er ei ferskvare, er det no på tide å sjå te at det blir vekst. At det tilføres nok energi og lyse idear, og at dei som kan behandle ferksvaru slepp te. Eg er klar over at mange i dalen er glad i hermetikk og konservering, og eg er heilt enig i at det me haustar av ei ferskvare godt kan hermetiserast og takast vare på i hyllun. For eksempel eit merkevarenavn nokon har smakt på over tid. Men det er hermetikk. Noko endeleg og gitt. Folk vil ha ferksvaru! Gjesti vil ikkje veta alt på forhånd. Dei vil ha opplevelser, spenning, forventning og overraskelser. Det får du sjelden ved å åpne ein boks med hermetikk. I alle fall når det står på etiketten kva som er inni, og når den vart pakka. 

Dette er ei ferskvare...

Min generasjon turistar vil ha ferskvare. Og heldigvis er Hallingdal ei ferskvare i sitt beste velgående. Og den er slettes ikkje dårlegare enn andre. Den er til og med slik innretta i frå naturens side at den ber frukter året rundt.Heile Hallingdal sydar av spennande tilbod heile året. Det finnes dei som har stelt bedre med sin del ta Hallingdal enn andre, og andre som har plani. Det dukka opp den eine geniale ideen etter den andre. Men, som du sikkert veit; Det var ingen komponenter i glødelampa til Thomas Edison i 1879 som var nye. Faktisk var alle kjente frå før. Det var kombinasjonen av komponentene som var det unike. Så la uss sjå kva som skjer om du sett sammen Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Hol til ein ny komponent. 

Kjære, ein eller annan politiker som har fått tillitt på eit eller anna tidspunkt. Kan nokon få pennen ut i frå øyrekorken å invitere te ein sabbent og samlande møte der me finn ut korleis me skal håndtere ferskvara Hallingdal? Mitt telefonnummer er 97 53 43 33, dersom du treng ein ordstyrar. Me pratast?

I dag var eg med på noko stort!

Takk, Olav Thon for at du bryr deg om Hallingdal, Flå og nyskaping!

Prøysenrøysa og andre viktige saker

Ringsaker kan med kløkt og samarbeid, bli en plass å oppleve noe spennende og unikt på. I fremtiden. Det trenger ikke være så lenge til heller. Utgangspunktet er der. Og tro meg; Det finnes allesrede mange svært annerkjente og spesille opplevelsesprodukter der. Det kjeie er at de er gjemt bort litt. Enda.

- Min utdannelse er rettet mot kulturvirksomheter og jeg er veldig glad for å få muligheten til å jobbe med IceMusicFestival!

Solfrid er fungerende Prosjektleder på IceMusicFestival Geilo, 2010 Høve Støtt er heldige! Ung, lokal og fremmadstormende. Solfrid N. Gjeldokk er student og vil gjennom de neste månedene jobbe med IceMusicFestival, som fungerende Prosjektleder. Her kan du lese mer om hvem denne blide dama er.

Hvem er Solfrid N. Gjeldokk? - Jeg er ei jente på 22 år fra Geilo. Jeg har siden 2007 har studert Kultur- arrangering, formidling og forvaltning ved Høgskolen i Bø, Telemark. Høsten 2009 studerte jeg i New York gjennom Høgskolen i Bø, men nå er jeg tilbake i Norge og skal i løpet av våren 2010 fullføre min Bachelorgrad. En viktig del av bachelorgraden min er et 2 mnd. langt feltarbeid med rapport som jeg har vært så heldig å få ha hos Høve Støtt. Mitt hovedfokus i feltarbeidet vil være på IceMusicFestival (arrangeres 29-30 januar), og jeg kommer til å være involvert både i forberedelsesfasen, gjennomføringen av selve arrangementet og i evalueringsfasen i etterkant.

Hvorfor valgte du Høve Støtt som ditt feltarbeidssted? - Jeg hadde lyst til å jobbe i Høve Støtt fordi jeg syns det er en svært spennende og innovativ bedrift, som skiller seg ut med sin profil som leverandør av økoturisme og sitt fokus på ivaretakelse av lokale ressurser og tradisjoner. Min utdannelse er rettet mot kulturvirksomheter og jeg er veldig glad for å få muligheten til å jobbe med IceMusicFestival, som etter min mening er et unikt produkt med stort potensiale som vekker oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Hva er dine planer videre? - Jeg har lyst til å jobbe med formidling og arrangering av kultur, særlig innenfor musikk, men også innenfor formidling av norsk tradisjonskultur og tradisjonsmusikk. Vi nordmenn har en rik kultur som etter min mening ikke bør gå i glemmeboken, og jeg tror det er både viktig og verdifullt at folk får kjennskap til sin egen kultur og identitet, særlig i møte med et samfunn som blir mer og mer fragmentert og mangfoldig.

Gratulerer Ål. Gratulerer Geilo!

Hatten er tatt av og dei fleste gjestene som kom for folkemusikk har reist. Og eg antar at alle era fornøgd med dagene på Ål og Geilo. Og makan te arrangement! Ei utruleg organisering av friviliige, konkuranser, konserter og matservering. Mitt spørsmål er; burde dette arrangeres fast på Geilo, i samarbeid med Ål? Arrangementet er for fyrste gong arrangert i denne formen. Der Landskappleiken og Landsfestivalen for gammelsdansmusikk er slått sammen. 1750 påmeldte utøvere. Nærmare 7000 besøkende totalt under NM i Folkemusikk. I følge folk som har vøri med i årekker, er dette ein stor suksess. Nokre få gråhåra konservative, og snart konsveverte, har sjølsagt klaga si naud. Eg håper ikkje desse blir høyrt. Eg håper denne formen har kommet for å bli. I alle fall om nokre få år.

For no skal Landskappleiken  til Voss neste sumar. Det blir bra. Vossingen kan arrangement. Fyst ei viku med ekstremsport. Så ei veke med ekstremmusikk...

Men i alle fall! Gratulere til alle som vant gull i NM! Til Øystein Rudi, min gode venn! Fantastsik! Og til Ulf Arne. Som tok heim seieren i lausdans, og sammen med Ingunn Stræte Lie i dans Hardingfele. Til og med i klassen torader, var Uffe i finalen! Heilt utruelg imponerande. Og gratulerer til Haugerud & Co som vant gruppespel. Til denne unge Golingen som vant torader junior, og denne unge jenta som vant sang junior. Eg har ikkje navn på alle, men gratulerer i alle fall.

Eg har eit forslag: Legg NM i Folkemusikk, annan kvart år til Geilo. La andre mindre destinasjoner arrangere kappleik og landsfestival annan kvart år. Det er ingen andre enn Geilo / Ål, som kan arrangere dette arrangementet, i samme stil! Gratulerer Ål! Gratulerer Geilo!

Oslo i dag, ei lita stund i alle fall...

Det er klart for Oslo by. Eg skal gjera ein liten jobb i radiostudio. Stemmelegging på ein eller annan snutt som skal spelast på radio. Slik "komersøl", reklame altså. MEn, alle fyrst er det frokost på Thon Hotel Opera. Sammen med japanesera, kinesera og spanjakka! Eg legg biletu ut frå radiojobben om nokre timar. Dessuten, kjem det ei lita reportasje frå Rjukan. Spennende dagar på Rjukan!

Spel, Bjella! Spel!

Like før hlelga va eg på jobb for Hallingplast nere i Kleivi Næringspark. Hallingplast feirer nemleg 40 års jubileum i år. I forbindelse med dette, var det laga te ei faglig samling i den gamle produksjonshallen. Med flotte foredrag og god underholding. Og mat! Fantastisk Hallingtapas i fra Geilomat / Bardøla Høyfjellhotell. Maten smakte utsøkt, men det som imponerte meg aller mest, blant faglig innhold og herlig mat, var likevel underholdningen. Stein Torleif Bjella. Har du ikkje høyrt om mannen, så er dette altså ein stille, smart, lur og vidunderlig type i frå Øvre Ål. Ein karakter som er det fordi han tek seg tid til å være seg sjølv. Stein Torleif har skrivi låter i mange år, og nokon kjenner kanskje til hans forrige prosjekt, som heitte Tolv Volt. Det også er stein-tøft!

Stein Torleif Bjella, fungerer også veldig bra aleine. Heilt aleine. På klubbscena, på plate eller på visekonsert. Aller helst skulle han ha vore i di eiga stue. Og spelt. For han gjer det så inderlig godt.

Under 40 års markeringa til Hallingplast kom ham med Kreken på bass og ein byfant på gitar. Herlige fyrer begge to. Stein Torleif kom med seg sjølv, gitaren og sine sjølvskrevne låter. Det er ikkje rart at Kjartan i Dum Dum, har sansen for det Stein Torleif gjer. Og Kjartan kan si ko han vil om ko som helst innanfor norsk musikk. Eg meiner. Han har jo laga det som er aller, aller best! For meg er det Dum Dum mystikk i det Stein Torleif leverer. Berre litt høfligare. Litt roligare. Litt meir jordnært. Slik det ofte kan framstå i Øvre Ål. Rolig og jordnært.

Gå på butikken. Spør etter CD`n Heidersmenn

Stein Torleif Bjella med band

Den vil du like. Spel skiva i lag med stillet i heimen. Eit glass portvin kanskje? Vær forberedt på at dette tek litt tid. For du vil heilt sikkert spele skiva ei gøng te.