Marit Bjørgen

Bjørgen, Birken, vilje og Vasa`n.

Ski er jo ei merkelig greie. For mange handler det jo om livet. Det virka i alle fall slik. Eg har venner som ofrer familie og jobb, berre for å få lov til å gå på ski. Inn i mellom føler eg at det er umulig å bli noko her i livet, visst ein ikkje deltek på massemønstringer med ski og staver. Det vikrer rett og slett som om det er eit krav som god leder at ein mestrer å sette føtene i riktig rekkefølge koordinert med armbevegelser og støttepinner... Er det slik