Geilo Nasjonalparklandsby

Eg er attende...

Det gjekk eit år. Litt meir faktisk. Før eg bestemte meg for å blogge att. Og no er eg der. I slikt bloggemodus. Det har skjedd mykje på dette året. Som turistsjef i ein av landets travlaste reiselivskommuner så er det klart det er travle dager. Men, det skjer aller mest i den positive enden tå pendelen. Reiselivsnæringen er meir samle enn nokon gong. Me jobber med fleire enn før, og kanskje til og med nokon vil kalle det "uvanlige koblingar" det Geilo er med på. Mulig det. Men, Norway - Home Of Skiing er i ferd med å bli ein av norsk reiselivs store suksesshistorier.  For reiseliv er først og fremst samhandling. Det er samhandling i samfunn. Små og store, som på kvar sin måte skaper det som er sjølve årsaken til at folk reiser, og då til slutt besøker uss her oppe. Sampelet bør jo då også foregå i samtid. Altså att me har samma klukke på hønde. Samme klukke og samme perspektiv. "Samfunn i samspel" er ei av dei korte og for meg lett forståelege forklaringene på ordet bærekraft. Og legg ein til natur og kultur, så har ein kommi eit godt stykke på vegen. "Samfunn i samspel med natur og kultur"

Me har jobba mykje med bærekraft i Geilo-regionen den siste tida. Svært mykje rett og slett. Me tok fatt på prosessen Bærekraftig Reisemål som er initiert og utvikla av Innovasjon Norge gjennom eit pilotarbeid der Vega, Lærdal, Trysil og Røros brøyta veg for uss andre. Eg er både stolt og glad for at me har gjort akkurat det. Fordi det betyr meir enn det veldig mange i bransjen forstår...

Fyri helgji kom brevet i frå Per Arne Tuftin og Innovasjon Norge som ynskte uss lukke te videre. Dei fyrste oppgåvene me har løyst er godkjent, og me kan ta fatt på vegen videre. Å arbeide med bærekraft i reiselivet kan ikkje bli bra om ein ikkje har med seg folk som har praktisk erfaring på alle nivå. Det er praktiske endringer og initiativ som gir resultater. Ikkje berre exel og innføring i perm. Prosessen på Geilo har med seg mange praktikere som har erfaring med det å jobbe i reiselivet. For det må ein ha. Men, kvifor era me så få som gjer dette arbeidet? 20130626-205656.jpg

Rundt uss er det no kun Svalbard som har kommi like langt, og Setesdal er på veg i stort tempo. Og eg undres jo litt, på kvifor det er slik at det er så få reisemål i verdens reinaste land som tek tak og utvikler seg til å bli enda meir bærekraftig. Ein blir nemlig aldri 100% bærekraftig, fordi ein alltid kan fobedre seg. Uten å bli alt for fagnerdete, så meiner eg at alle indikatorer ein blir målt på og dei kriterier som stilles krav til i ordningen er eit minimum tå det ein kan forvente seg av eit reiselivsland som Norge. Og på onsdag kjem MIljøvernminister Tine Sundtoft på besøk og skal åpne Prestholtrunden. Eg håper eg får 10 minutt te å forklare eit par tå dei utfordringene norsk reiseliv har, som feil departement har blitt satt til å bestemme over...

Så folkens. Her er eg. På`n att med blogging. OM det blir like godt motikji som for eit år sidan, er opp til deg og andre lesera. Eg kjem no i alle fall til å bruke bloggen min til å ventilere litt inn i mellom. Nokre gøngu stutt, og andre gøngu litt lenger.

Hemsedal er reiselivets Petter Northug Jr.

Eg trur på samarbeid i sammen med andre som trur på akkurat det. Samarbeid. La uss ta det fyrste fyrst; eg digger Petter Northug og heier på han. Han meiner eg at har tilført langrennssporten noko nytt og bra. Som figur og som artist. Til og med som langrennsløper har han antageligvis tilført noko te nokon. Langrenn kan eg ikkje, derfor litt vag der altså.

Dei fleste av uss kjenner til valga han gjort inn mot denne og kommende sesonger. Han vil stå aleine, fordi han vil bli bedre. Bestemme sjølv, og styre dagen sin sjølv. Sove lenge, spise når han vil og besøke dei han vil og gjere det han vil på fritid og trening.

Hemsedal har også tatt eit valg. Dei vil trene aleine. Halde treningsdagboka si for seg sjølv. Bruke sine eigne krefter på seg sjølv. Trur ikkje på at dei som er satt til ein lag-jobb gjer denne godt nok. Vil derfor trene aleine. Gjera som dei vil. Slik vil dei bli best i verden. Om det ikkje var slik at dei allerede var verdensmester? Alt av reiseliv går jo så det kvin etter i Hemsedal. Og les no for all del ikkje statistikk. Den er feil. Tenk deg. Me era i nærheiten tå dei beste. Tenk om me fekk være på lag med dei… Bjørn Dæhlie har vel forresten uttalt at verdensmester er ikke noe man er, men kan bli…men, nok om det!

Det er noko med den trønderske sjøltilliten. Den er fargerik og kan skremme litt inn i mellom. Petter Northug kler den godt. Han snakker jo tross alt dialekten, og fremfører den med trøndersk overbevisning. At Hemsedal gjer det samme er kanskje ikkje fullt så sjarmerende. Men, du verden. Når er ein er best i klassen, så kvifor ikkje si det som det er? At dei i tillegg velger å stå aleine, i alle fall ikkje innrette seg etter resten av laget, vitner jo om at dei har ein plan om korleis dei skal fortsette å være best også i framtida.

Og det er fleire som trur på dette: I Hallingdølen for ei tid tilbake kunne me lesa:

– Hemsedal er i reiselivssamanheng ei veldig sterk merkevare i forhold til Hallingdal. I tillegg har Hemsedal ein velfungerande og god marknadsorganisasjon, velfungerande bookingløysingar og misunningsverdig bra organisering av fellesgode. HTTL sin status er eineståande i forhold til resten av Hallingdal, skriv rådmannen i saksutgreiinga. Sitat slutt.

Er det slik at det er heile laget som har prestert, eller har dei ekstra gode krefter ein eller annan plass i organiseringen sin? For det har vært ei god støtte for Petter med utenlandsk festdrykk som sponsor og eigen bilavtale. Då får ein handlingsrom. Og det er ein fordel for Hemsedal at ein har i millionvis å bruke som ein vil, fordi ein har solide sponsorer frå utlandet. Som i enkelte tilfeller heier på Hemsedal, og i andre tilfeller heier på noko anna. Hemsedal er som du veit på det Skandinaviske Elitelaget i reiseliv. Ein eigen liga, rett og slett.

Kva skal ein så med eit lag og støtteapparat rundt seg? Vel, det gir visse muligheter til å satse og bli god på fleire ting. Rekrutering, motivering, sikkerhetsnett, dialogpartnere og dyrking av identitet. Det er mange gode ting med å være på lag med nokon. Spesielt når dei andre på laget vil det samme, driv med det samme og har samme mål.

Eg ynskjer Petter Northug til lykke med årets sesong. Han kjem til å kunne bli ein historisk mann som satsa aleine istedenfor å være på verdens beste lag. Om han mislykkes, så blir det kanskje ikkje så kjekt. Eg gleder meg uansett til stafetten. For der ser ein kva samarbeid betyr i praksis. Og Petter har jo sagt det fleire gonger; det er seieren i lag med dei andre på «laget» som virkelig smaker godt. Ja, for Petter får vel lov til å gå sjarmøretappen, uansett om han er på laget eller klarer alt sjølv?

Pål K. Medhus Lagspiller og Landsbyskald

20130626-205656.jpg

1 måned som turistsjef var nok!

Altså: Eg har gjort mykje og mangt. Virkelig storkost meg har eg. Så no blir det spennende i fortsettelsen. Det er utruleg mykje som kan jobbes med og mange prosjekt som skal startes og holdes framdrift på

22. august vart heilt spesiell. Igjen.

22. august vil alltid stå for meg som ein helt spesiell dato. For meg er det på denne datoen at dei virkelige store valga har vørti tikji. Og i år skjedde det igjen. I 2008 vart eg far for fyrste gong den 22. august. Den største dagen i livet. Det året var Høve Støtt og eg i dytten. Me var framleis på ei god bølge av folk som ville til fjells for å gjera reiselivsnæringen mett. På det tidspunktet var selskapet 4 år gamalt. Ingen alder for eit selskap kanskje, men uansett i vital forfatning og med høge ambisjonar. Det var likevel noko som skjedde med og i meg den 22. august i 2008. Perspektivet. Fokuset. Måten å tenkje på. Entrepenøren i meg hadde godt av fokusendring. Gründeren i meg hadde godt sv å sjå eit nytt skaperverk bli til. Stabeistet i meg hadde godt av konkurranse. Motivatoren og mentoren i meg hadde godt av påfyll. Og alt dette fekk eg, og benytta meg av i fulle drag. Derfor skjedde det mykje i meg. Ei endring som skulle vise seg å ta skikkelig fart 4 år seinare. For det måtte ein 4 åring til for at eg skulle forstå alvoret og ta viktige og riktige verdivalg.

Å skape ei reiselivsbedrift med Høve Støtt Hallingdal sitt format er tidkrevande. Det er mange ting ein må prioritere, og då er det alltid noko som får mindre. For meg har det alltid vore knytta bevisste valg til dei tinga som har skjedd, blitt utvikla og satt i gang i regi av opplevelsesprodusenten Høve Støtt Hallingdal. Nokon vil kanskje til og med bli overraska over kor grundig ein del av dette er jobba med og forankra i dei verdiene firmaet er tufta på. Hug, leik og alvor var, er og kjem til å være dei 3 orda som kjennetegner og diver Høve Støtt Hallingdal videre. Og alt med bærekraftprinsippene som premiss. I praksis og på orntlig.

Det har vøri ei fantastisk reise. Ei reise eg heilt i starten ynskte at skulle ta den retningen den no har tikji. I nokre medier kan ein lese om at det oppleves som dramatisk og overraskende at eg no har solgt livsverket og skal ta fatt på ei ny reise. Dette har eg planlagt i snart 10 år. Når moglegheiten no kom i heimbygda, var eg aldri i tvil. Eg ville bli Turistsjef, og eg gjekk tungt inn og grundig til verks. Og eg fekk jobben. Den 22. august 2012 skreiv eg under på kontrakta med Hol Kommune. Det var noko som skjedde med og i meg den 22. august i år. Perspektivet. Fokuset. Måten å tenkje på. Entrepenøren i meg har framleis godt av fokusendring. Gründeren i meg har alltid godt av å sjå eit nytt skaperverk bli til. Stabeistet i meg har godt av konkurranse. Motivatoren og mentorering i meg har behov for påfyll.

Det er 3 forhold som vil gi meg alt dette. Ein fornøgd 4 åring og ei lita tulle på 1 år, som får meir tid med pappaen sin. Eit bærekraftig (levedyktig)'Høve Støtt Hallingdal med 3 forrykende medarbeidere, deriblant kjeringji, som bedriv hug, leik og alvor. Og ein reiselivskommune som tenkjer samhandling, vertskap, og produktutvikling. Og alt med bærekraftprinsippene som premiss. I praksis og på orntlig. Det er dette + full støtte hjå mine næraste, som ligg til grunn for at eg no har tikji dei verdivalga eg har tikji.

Pål Knutsson Medhus Landsbyskald

20120823-081200.jpg

Ja vel, Hr. Nærings- og handelsminister

Eit spørsmål til deg, Nærings- og handelsminister Trond Giske: Kjem det ein konkret handlingsplan der me ser nye konkrete tiltak som skal iverksettes slik at me for eksempel skal kunne nå målet om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen?

Vegen blir til mens du står.

So eg er veldig fornøgd med all den ventingji som no må til for å forsere Hallingdals livsnerve tå asfalt. Og tenk! Me har tess meir 2 livsnervu me som bur her oppe. Togbanen er jo ei velsigning i seg sjølv.

Give me Giske!

Kven er det du ser for deg skal gjere noko med dette i praksis? Er det berre folk som sitt tungt på stolen sin i store organsisasjoner du skal snakke med i interne fora? Eller er det slik at det er plass til uss som driv med dette kvar dag? Det er jo ca 14.000 reiselivsbedrifter og 160.000 som er sysselsatt i denne unikt sammensatte næringen som er alt i fra distriktspolitikk i til storbykultur.

Det finnes ikkje noe eige reiseLIV...

Eg trur det derfor er langt bort i 50 – 60 % av befolkningen i Hallingdal som jobber med ting kvar dag, som skaper reiselivet for folk som bur, kjem og reiser til Hallingdal. Sjølve reiseLIVET er nemleg alle andre historier, hendingar og opplevingar som folk som reiser vil ha ein del av. Kommersielt sett blir det altså slik; alle kan tene meir peng ved å gjera seg tilgjengelig for folk som reiser. I livet.

Eg og mi bedrift har gjort mange feil. Tryna, og reist uss opp att. Tapt penger. Blitt lurt. Stanga, og prøvd igjen. Ei av våre aller sterkaste evner er å ikkje gi opp på svarte dager. Tanken har kanskje til og med slått ned i uss. Å tenke er bra. Det er jo på sett og vis eit bevis på at ein er. Men, i banken kjem ein ikkje langt med berre tanken. For meg handler det om å gjere noko med dei tankene som kjem og dukkar opp. I praksis, altså. Utvikling vil mange si. Eg sier bærekraftig utvikling. Og med det meiner eg blant annet dette:

Handlingskraft i gjerningsøyeblikket. Det å ha evnen til å gjere ein tanke om til verdiskaping. Og for uss er ei bærekraftig verdiskaping eit være eller ikkje være.

Gjennomføringskompetanse. Det å benytte dei riktige verktøya, kjenne dei rette folka og tru på dei viktige tinga rundt uss. Med dette følgjer også muligheten til å bedrive samfunnsengasjement. Her følgjer kanskje til og med ordet langsiktighet med på lasset.

Værekraft. Det å tåle å høyre at ein er litt rar. Litt annerledes, ja til og med litt komersiell. Ta betalt for det andre ikkje ei gong er kry av at dei kan. Det å være den ein er og tru på det. Formidling av kulturarv, er eit eksempel på fornuftig værekraft.

Høve Støtt Hallingdal er etter sigende ei svært etterspurt mentorbedrift. Kvifor det? Eg trur noko av årsaken er at med villig deler alt me har lært uss gjennom mykje feiling. Me er ingen mønsterbedrift, på grunn av at me ikkje har noko fast mønster. For oss er det utruleg viktig at me opprettheldt ein sterk grad av dynamiske evner, klarer å snu uss etter markedsvindene og ta nokre rå-sjanser inn i mellom. Slik sett er me kanskje ei bedrift som etterlet uss eit mønster. Eit mønster det kan vær fornuftig å studere litt. Og lurer du på noko om dette mønsteret, eller på korleis me har gjort det, så deler me alt me kan. Alt!

Vår kunnskap er ingenting verdt før den er delt med andre. Så er det slik st det er eg som står på scena og delermest. Eg har eit eineste ynskje, ikkje kall meg konsulent. Det er for enkelt, eller for komplisert. Konsulenter er ofte høgt utdanna. Eg har fagbrev som kokk, skapt Høve Støtt Hallingdal og har gjort Opplevelsesøkonomiteoriene om til praksis, på norsk. E er i ukentlig dialog med dei som fastsatte begrepet og er i så måte ein av dei oppdaterte på området. Men, høgt utdanna er å ta i... Kall meg gjerne mentor, inspirator, unik, sær eller flink. Det likar eg godt. Og det kan eg i tillegg forstå innhaldet i.

Så skal me i Høve Støtt Hallingdal altså sørge for at fleire blir inspirert og tar tak i egen bedrift, q gjennom å være mentorbedrift. Akkurat no er det 4 bedrifter som bruker uss som mentorbedrift, og det er fleire på veg inn.

Eit spørsmål ein kanskje stiller seg, er om det kan bli for mykje Høve Støtt? Kan vår iver, vår kunnskap og vårt engasjement på nokon måte være skaldelig for norsk reiseliv? Berre ein tanke.

Men, som sagt. I banken kjem du ikkje langt med berre tanken.

Me tek samfunnsansvar. Men, bryr du deg om det?

HSMAI i Norge delte ut priser her for litt siden. Blant annet klassen Samfunnsansvar. PS Hotell i Oslo vant gull i denne kategorien, og vi i Høve Støtt Hallingdal vant Hederlig Omtale i denne kategorien. Det er vi meget stolte av. I kriteriene heter det blant annet:Bedriften skal blant annet kunne vise til: a. Bruk av lokale og/eller regionale forutsetninger, lokalkultur, lokale naturressurser, lokal mat(tradisjon/råvarer), informasjon og samarbeider lokalt rundt allemannsretten og turister, etc. b. Kandidaten må være en aktiv bidragsyter lokalt og i sin verdikjede slik at de styrker og inspirerer andre til en samlet forbedring c. Innovasjon og nytenkning d. Tiltak mht. reduksjon av miljøbelastning ved transport til/fra

Vi mener at vi tar samfunnsasnvar på alle disse feltene, og scorer dermed høyt på det å ta ansvar for de rundt oss i samfunnet. Men, bryr du deg om dette som kunde? Er det viktig for deg at vi tar vare på samfunnet rundt oss? ER det viktig for deg at vi bryr oss om andre enn deg? I hvilken grad tror du det er viktig at vi er medvirkende til at neste generasjon kan bedrive det vi bedriver i dag? Uten at vi har forringet kvaliteten eller skrenket inn mulighetene for opplevelser i frisk og ren natur her oppe på fjellet?

Vi tar samfunnsansvar. Bryr du deg om det?

Høve Støtt Hallingdal er godkjent Norsk økoturismebedrift. For oss er det helt naturlig og til og med egne kriterier vi følger på dette feltet. Bryr du deg om andre, og at samfunnet nyter godt av reiselivsvirksomhet, bør du velge å benytte det av en godkjent Norsk øoturismebedrift. Det er til alles beste.

Følg vårt arbeid her på Øko(b)loggen. Hvis du bryr deg da...

- ei ære og ein æra!

20111117-201321.jpg

Kjære, Hallingdøl! På onsdag vart Høve Støtt Hallingdal kåra til Årets Reiselivsbedrift 2011. Reiselivsprisen heng høgt, og me er utruleg glad og stolt. No er det tid for å takke litt, og kanskje til og med forklare litt. For det er mange som skal takkast, og det er mange som kanskje lurer på kvifor me vant.

Fyrst og fremst. Tusen hjertelig takk til alle dikkon som har trudd på uss! Det er ein del av dikkon som har vøri modig og vøri med uss på reisa lenge. Reiselivsprisen 2011 dela me med dikkon.

Me dela også denna prisen med alle dei me samarbeida med i Hallingdal. Og me har lyst te å jobbe meir på Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og heime i Hol. Høve Støtt sine opplevelsa e ikkje stadbundne og me er utruleg mobile. Men, skal du inn i Hallingskarvet Nasjonalpark sammen med Stifinner Trond, då må du møte opp hjå uss. Der blir det fyrst Ferdaråd, og so starta turen du alder gløyme.

Jobba du i ei bedrift som treng oppmuntring, motivasjon eller på anna måte bør leike litt i lag og utfordre korare? Her er eit forslag: ring Morten, Fyringsvakta i Høve Støtt. Så bli dikkon enige om kor mykje dikkon skal fyre, og når! Opplevelsan bli tepassa deg og dine, slik at du fær det du treng. Og litt meir...

Så som du forstår, Høve Støtt Hallingdal er for deg også.

Og so te slutt: Høve Støtt isceneset opplevelsa' på ein slik måte at alle opplev å væra ein del tå sjølve opplevelsen. Me er godkjent Norsk Økoturismebedrift, som betyr at me tek miljøet på alvor og legg ikkje att andre spor enn dei som bli værande i skallen din. Me er ein kulturarvformidler i og tå naturarven vår. Me ynskjer å bedrive Fjellflid!

Helsing Stifinner'n, Landsbyskalden, Fyringsvakta og Orakelet.

I Hol Nasjonalparkkommune kan den politiske framtida beskrives med to ord: Mari og Even.

Det har nettopp vøri valg og godt er det. Kommunen min trengte litt nytt politisk pågangsmot og litt oppdtaterte haldningar på ulike områder. Dei ulike politiske partia i Hol presenterte for ikkje so lenge sea sine lister for valget 2011. For meg er det mange spørsmål ved desse listene. Blant anna kan eg ikkje fatte og begripe at Senterpartiet på det nærmaste utelukka sin eigen politiske slugger. Spesielt ikkje når antallet i kommunestyret i tillegg skulle nedjusterast i 2011. Nok om det. Senterpartiet vil nok via omvegar både bli lytta til og respektert som det tredje største partiet i Hol kommune.

For meg er det i alle fall utruleg gledeleg å sjå at det endeleg er unge vaksne på dei listene som har fått oppsluttning. At det er unge folk på desse listene, trur eg i seg sjølv er ei av forklaringen på det gode valresultatet. Og eg er utruleg stolt av at eg kjenner desse to representantene, og ser heilt klart at desse i kraft av deg sjølv vil bidra til utvikling, nye syn, ny kunnskap,andre erfaringer og mykje ungt engasjement i kommunestyresalen. Mari og Even er begge personer som påvirker og bidrar i alle sine omgivelser. La uss no inderlig håpe at Mari si Arbeiderpartigruppe og Even si Høgregruppe gir plass og ryddar vekk det politiske grumset. Kva eg meiner med det? Eg meiner at det netopp har vøri valg, og at det er tid for å starte med nye krefter.

Det har i ei årrekke vorte gjort utruleg mykje godt i Hol kommune. I samhandling myljo dei ulike partia. Og det er altså stor forskjell på sameksistens og på samhandling. Eg tur at dei unge representantene vil kreve samhandling. Energi! Engasjement i ein retning som er til det gode for dei innebyggerane som bur i kommunen. Så kjære dikkon som er litt eldre og bærer på politisk erfaring; La Even og Mari få spelerom. Dei representerer ein særdeles viktig del av våre innebyggere. Dei tenkjer nytt og er modige i valg og holdning. La dei vekse og la dei få spelerom.

Og til deg, Even og til deg, Mari! Eg er utruleg glad for at dikkon har tikji på dikkon dette ansvaret som politiske representanter og representonkler for uss unge i Hol Nasjonalparkkommune. For eg føler meg ung nok til å bli overmåtelig glad og stolt, når dikkon stiller til valg. Og er det noko eg kan bidra med, eller noko eg lurer på, så håper eg at me kan snakke i lag og sammen være med å bidra. Det kunne jo hende at me kunne knekke ei nøtt eller to. I alle fall: lykke te som folkevalgt i ein av landets beste kommuner. Akkurat det, gir både forpliktelser og muligheter.

Me snakkast! Helsing Pål

20110913-205520.jpg
Icemusivfestival på Geilo er avhengig av Even. Her i intervju med ABC News i januar.

20110913-205616.jpg
Mari er vertskap i Geilo Nasjonalparklandsby om vinteren. Engasjement er stikkordet!

Fortjent oppmerksomhet. Nå er det snart din tur!

Og det som er så utrolig digg, er at det nå er fornuften og viljen til å oppføre seg orntlig som hedres. For bærekraft handler jo også om det. Bærekraftprinsippene får deg til å tenke gjennom hva du driver med og på hvilken måte du utfører dette på. Det kommer til å bli mye morsommere for alle, dersom vi klarer å bli gode på bærekraftig reiseliv også i praksis.

"Kom mai, du travle tide"

Det er ikkje sikkert det er riktig skrivi ei gøng... Men, altså: "Kom mai, du travle tide" Her koker det! Skarverennet er unnagjort og Geilosamfunnet er stadig i bevegelse. På Ål planlegges og jobbes det med Den Norske Folkemusikkveka. Ørretens Rike prosjektet lanserer snart nye nettsider. På Gol bygges det Vikingskipkanaler i Gordarike, og Pers Resort har ny giv med ny eigar. På Flå har Mc Donald bestemt seg for å åpne restaurant. Bjørneparken vokser. Det ryddes langs RV 7. Togene går. Bjørn og sau er vårklare på kvar sin kant. Bygedyra er satt på bås ei stund. Hallingskarvet gir slipp på snøen frå i fjor. Det syda av japanesera på Geilo stasjon. Hallingmarken, Vårdansen og Ål-utstillinga er på gang. Programmet er klart. I Hemsedal er det no mest fokus på landbruk eit bel. Haugastøl fiksa sykler og har bretta opp skjorteermene igjen. Sudndalen og Myrland er klar til sommertrafikk. Dagali er klar for nye tak. I Skurdalen er det straks klar for avslutning på skola. Hallingdal

Hallingdal i mai! Det er travel tider! Det er positivitet i Hallingdal om dagen. Slik eg ser det...

Ha ein god vår!

Om det å felle ei tåre...

Ål fekk endeleg takka sine kjære i Hellbillies her om dagen. Det vart ein hyllest te karadn som jo har betydd mykje for Ål.Men, ikkje berre det. Heile Hallingdal har mykje å takke desse karadn for. Og Hellbillies har heilt sikkert mykje dei ville takke uss i Hallingdal for også. Eller det vil si. Det har dei vel ratt gjort i ein 20 års periode det... Her kjem i alle fall mi lille historie.

Mi eiga tru Tå personlig overbevisning har eg i vaksen alder halde meg til Hellbillies religionen. Dei lune, ærlege og underfundige historiene som blir fortalt gjennom geniale musikalske kromspring. Eg har vore fan heilt sea den dagen verden høyrte om Hellbillies for alle fyrste gong, nemleg på Radio Hallingdal. Det var der dei fyrste strofene song ut på eteren i si tid. Men, det visste dikkon vel? At eg sjølv var trommis og såg opp til alle som spelte betre enn meg sjølv, gjorde ikkje saken enklare. Altså, det vart ikkje lettare å gje slepp på godfølelsen. For det svinga tå Hellbillies. Det har det gjort sea dag ein.

Den aller fyrste...

So har det altså gått 20 år. Eg var seksten år då karadn slo gjennom, og Sylspente Boots var det aller fyrste kasettbandet eg spelte på stereon i nyetraktoren til far min, som eg disponerte på den tida. Ja, ikkji slik altså. Far min lot meg låne den. For det meste.

Om det å felle ei tåre Hellbillies har betydd ein forskjell i livet mitt. Dei har gjort at eg har kunne fortsetta å være stolt tå dialekte mi. Ja, eg trur så sannelig at dei er ein medvirkande årsak te at eg i si tid vågde å kalle Høve Støtt for Høve Støtt. Men, ikkje berre som inspirator ko gjeldt språk. Også musikalsk. Eg får frysningar på ryggen i pur glede då eg høyre låta som e skrivi tå Hellbillies. Så har eg kanskje vøri heldigare enn dei fleste. Eg fekk nemleg lov te å arbeide sammen med gjengen på slutten av 90 tallet. Det va meir enn trivelig. Ein fantastisk hjertelig gjeng. Humor, humør, profesjonalitet, generøsitet, engasjement, audmjkukheit og stoltheit. Verdier eg prøvde å adobtere og gjere om til mine på mitt vis, då eg nokre år seinare skulle klare meg sjølv.

Det vart derfor spesielt sterkt for meg då eg opplevde to av mine alle største helta i frå ungdommen spela på samme scene på Ål Kulturhus. Stein Torleif og Lars Håvard. Eg innrømmer med ei gøng at det kom ei gledeståre då. Akkurat som då det litt seinare i programmet var klart for overlevering av Den finaste e veit til neste generasjon Hellbillies entusiaster. Ispedd ein dæsj kjente og halvkjente nordmenn som på kvar sin måte hylle Hellbillies. MItt Hellbillies. Og ditt. Kjære, Bjørn Gunnar, Lars Håvard, Arne, Arne, Aslag og Lars Christian. Tusen hjertelig takk!

www.hellbillies.com

Vil ha en potet

Lyst til å løfte taket? God på oppmuntring? Glad i folk?Potet?

Tove@hovestott.no

Hallingdal - ørretens rike!

La oss håpe at dette blir godt forankret hos grunneiere og andre som lever av en fornuftig forvaltning av våre naturgitte råvarer.

Viljen, makten og æra!

Sammen med våre egne, Ivar Arne Lid og Rasmus Sandnes. Ivar Arne og Rasmus fortener ein personlig takk frå kvar enkelt av dikkon som vil, har tenkt på eller vurerer å bu her i framtida. I Hallingdal som region. Ja, for det er så viktig dette er. For at Hallingdal i framtida skal bli vurdert som interessant av tilflyttere, investorer og turister, er det avgjerande at dette prosjektet lykkes. For at prosjektet skal lykkes, må DU engasjere deg.

Premiere på Norsk Fjellmatsenter

I dag arrangeres det aller første matkurset på Norsk Fjellmatsenter inne i Kulinariet, som er en arena for alle som vil lære noe nytt om mat. Alle kokker på Geilo kan bruke arenaen sammen med sine gjester. Et utrolig spennende sted for alle som liker mat. Og spesielt Fjellmat. I dag er det et lukket kurs for en gruppe, andre ganger blir det åpne kurs der alle kan delta. Lykke til med kurs-premiere på Norsk Fjellmatsenter i dag.

Stiftelsen Norsk Fjellmatsenter

Dette er dagen da Stiftelsen Norsk Fjellmatsenter skal stiftes. En viktig dag for fjellmaten, Hallingdal og andre fjellregioner i Norge. Det kommer til å bli utrolig spennende å være med på denne prosessen. For oss i Høve Støtt Hallingdal, var det aldri noen tvil om vi skulle være med eller ikke. Vi er med! Mange grunner til det for så vidt, men viktigst av alt er at da kan man være med å bestemme i hvilken retninge dette skal gå. Hallingdal. Sterkare i lag.

Og den som er med på leken, får bestemme smaken på steken! Eller hvordan det nå var.

Stiftelsen Norsk Fjellmatsenter holder til på det helt nye Reiselivssenteret på Geilo, og kommer til å bli en flott og nøytral arenae for fjellmat, sosiale hendelser og kunnskapsdeling! Nøytral som i at den eies av et mangfold av intereserte som tror på det samme.

Vi gleder oss!