Håholmen, eit eller fleire eventyr?

Sterke inntrykk er festet til minnet. Gode minner skaper nye inntrykk. Jeg har nå oppholdt meg på Håholmen i nesten 3 dager. Havblikk og soloppgang hver morgen. Fisk til alle måltider og engasjerte kursgjester, fulle av engasjement og mot. Akkurat slik folk på Håholmen har vært i hundrevis av år. Jeg er glad for å ha opplevd Håholmen. Men. Hvilken historie er det de som driver stedet i dag egentlig vil fortelle? I forbindelse med Klippfisklunsjen, fikk vi servert en god og levende historie om produksjon av klippfisk. Bra! Det var tydelig at denne historien satt godt i ryggmargen på værbestyreren. Og i en bi-settning ble Ragnar Torseth nevnt. For meg som er gammel nok til å huske han og hans eventyrlige ferder fra 80 og 90 tallet, ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor det ikke ble fortalt mer om han som tross alt gjorde folk bevisste på Håholmen og opplevelsene rundt omkring på havet. Er ikke dette lenger en spennende historie for gjestene som kommer til dette veldrevne og velholdte liksom-samfunnet på Nordmøre?

Inne på rom og i alle felleslokaler stråler det av nymotens og historisk velstand. Og på alle vegger henger det bilder av Ragnar og alle hans erobringer av kjente steder og mennesker, fra hele verden. Og i Saga-siglar hallen, ligger restene av Saga-Siglar. Helt alene. Filmen vises. Historien forteller seg selv. En fengende og unik historie, som gjør Håholmen til noe unikt. Ja, for røde og hvite hus med hav rundt, det finnes andre steder.

Jeg lurer på om det er et bevisst valg? Det at historien om ordinær og stor klippfiskvirksomhet, vektlegges mer en den unike eventyrhistorien om Ragnar Torseth?

Uansett. For deg som vil sove i mjuk seng, spise god mat og kjenne litt på været, så kan dere for eksempel ta turen til Håholmen. Men, sørg for at dere får med dere der som er unikt der. Historien om Ragnar Torseth. Eventyreren.