Tenk at et menneske, kan gjøre den store forskjellen!

 

Foto: Vegard Breie. Location: Geilo

Tenk at ett menneske, kan gjøre den store forskjellen!

Har du noen gang tenkt over at det ofte er opp til ett og ett menneske, om et samarbeid skal fungere eller ikke?

Jeg tror på samarbeid. Jeg tror på felleskap. Jeg tror på dynamikk, og jeg tror på interaksjon som både middel og mål. Den siste tiden har det vært skrevet mye om samarbeid, både regionalt og lokalt. Med lokalt tenker jeg på Geilo. Det er mange fine ord som er sagt, mye er ment og så alt for lite er gjort. Har du tenkt over at det er kun ett menneske som skal til for å velte et helt lass? Hva skal vi med tuer, når vi har enkeltpersoner som er så selvopptatte og lite samarbeidsorienterte at de velter lassene helt på egen hånd?

En enkelt person Det er lite penger i kassa for tiden. For ganske mange er det slik. Og ved at en enkelt person bestemmer seg for ikke å være en del av dynamikken i lokalsamfunnet på Geilo, så er lasset i ferd med å velte. At folk ikke tror på felleskap og samordning av ressurser for stå sin prøve. De menneskene burde bare forstå hvilke konsekvenser det FAKTISK får. Når et enkelt menneske ikke vil betale sin del av fellesskapet, blir det ofte flere som lider. Akkurat nå, er det lokalsamfunnet Geilo som lider. OG det vil lide lenge, dersom ikke noen kan få snudd den negative spiralen av manglende offervilje. Manglende forståelse av hva et fellesskap bør være.

Ett enkelt menneske Ved å ikke ta vare på det som er bygd opp på Geilo over tid, og da spesielt de siste 30 årene, er det bare en ting å gjøre. Starte på nytt. Og det er slik i virkeligheten som i Stigespillet, at den som rykker tilbake til start, ja, han kommer veldig sjelden først til mål. Det eneste han kan håpe på er å ha god nok timing til å treffe stigene som går raskt oppover, og forbi konkurrentene. Alle har for øvrig tilgang til disse mulighetene for raske veier, snarveier om du vil. Som du vet, handler dette aller mest om flaks i Stigespillet. Jeg personlig tror også det er slik i virkeligheten. Geilo hadde skikkelig flaks, da de fikk tak i den ene personen som kunne reglene og skjønte taktikken i virkelighetens spill på Geilo. Geilo kom seg raskt oppover. Lenge. Mange steg ble tatt, og Geilo var i ferd med å komme først til mål. Men, dette var altså ikke på grunn av ett enkelt menneske. Det var alle rundt, som trodde på. Alle oss som ble fascinert og inspirert til å løfte sammen. Alle de har en stor del av æren for at det ble slik. Slik er det ikke lenger. Tydeligvis. Hvis alle brikkene i stigespillet hadde samme farge, og alle spilte om å nå målet først? Da hadde alle blitt vinnere.

Felles skap, felles sak? Hva er det egentlig du vil med bygda di? Hvorfor vil ikke du være med på fellesskapet? Hva skal til for at flere blir inspirert til å ta tak i fellesskapet. Bretter opp armene. Grer luggen til side og setter i gang. Vi her oppe i denne delen av verden er så utrolig lite betydningsfulle, rent internasjonalt. At dersom vi skal fortsette å diskutere småpenger, kommafeil og enkeltmannsprestasjoner, da kommer vi absolutt ingen vei. La oss gjøre som Ordfører Kaupang en gang foreslo. Steng alle besøkende, gjester og turister ute i en måned. Se hva som skjer da. Antageligvis ingen ting. Vi har en jobb å gjøre folkens. Jeg oppfordrer deg også til å ta del. Yt litt. Bidra litt. Engasjer deg litt. Hvis ikke, så er det nok best at du reiser her i fra. Bare husk og lukk grinda etter deg. Så kan vi fortsette der vi var i 1869.